Hoi An

Hoi An var, og er, en av Vietnams sentrale turistdestinasjoner, men det er en ganske liten by. I 1997 skrev jeg at jeg ”…spaserer rundt omkring i det mer avslappede Hoi An. (…) Utrolig stille og avstressende. (…). Hoi An er flott. Rolig. Har ikke sett noen biler. (…) Ingen ting haster. (…) Jeg ble forelsket i Hoi An. Oppi all turismen har de beholdt noe av det (positivt) tradisjonelle. De er hardt arbeidende, og, de er særdeles vennlige. Jeg mener ekte vennlige.”

Hvordan var det å komme tilbake 20 år senere?

Turismen har eksplodert. Antall innbyggere har økt fra 100 000, til 350 000. Biler kan heller ikke i dag kjøre i det historiske sentrumet, mens det er blitt mange flere mopeder, med påfølgende støy, og den forferdelige tutingen. De som skal selge noe er mye mer pågående. Det er slitsom med dette ”hello” hele tiden. Dette er et helt annet Hoi An enn det jeg opplevde i 1997. Litt nedtur.

Vi bor på et veldig bra hotel, og jeg spaserer omkring alene, men også sammen med damene fra Norge, og svenskene, og jeg kjenner at jeg i økende grad liker byen. Helt i sentrum får ikke mopedene kjøre på kvelden, og her er det bare folk som sykler og spaserer, og det er ikke noe støy. Vi finner en restaurant/bar som blir vårt stamsted. Her treffes vi hver kveld, og spiser middag sammen. Dette er for meg et veldig hyggelig reisefølge.

Det skjer ikke så mye, jeg slapper av på hotellet og spaserer omkring.

Her er selve kjennemerket ved Hoi An, den japanske broen, som japanerne bygde på 1600-tallet.

Tre av svenskene og jeg meldte oss på et kokkekurs for å lære oss å lage vietnamesisk mat. Først en sykkeltur gjennom en kaotisk by (fryktelig mye folk ved markedet). Så en tur med båt, og vi er på landet, og sykler til det stedet vi skal lage mat.

Her er (fra venstre) Jonas, Gerd, meg og Marianne. 

Det er selveste sjefskokken på hotellet som instruerer oss hvordan vi skal lage maten. Vi lager vårruller (typisk for Hoi An), en grønn papayasalat, og sautert kylling med chili og sitrongress. Vi er enige om at dette var det beste måltidet på denne reisen. 

For meg er denne reisen slutt. Jeg tar farvel med mine venner fra Sverige, som det har vært meget hyggelig å være sammen med, samt også farvel med damene fra Nord-Norge. 

Dette er imidlertid ikke siste innlegg på denne bloggen. Det kommer innlegg fra reisen til Ha Long Bay, og jeg forsøker meg på en oppsummerende vurdering av reisen.