Hanoi - Sapa

I påsken 1997 reiste jeg rundt i Nord-Vietnam. For 20 år siden var det i hovedsak småskalaturisme. Det var få turister, og gjennomgående lav (les dårlig) standard på hoteller, veier og framkomstmidler. Da, godt og vel 20 år etter krigen sluttet, var Vietnam et meget fattig land. For meg var dette første gangen jeg reiste rundt på egenhånd i et eksotisk land, og det var en fantastisk opplevelse.

Jeg har på flere måter fått inntrykk av at det har skjedd store endringer, blant annet i Vietnam, og etter at det har gått 20 år, har jeg tenkt at det ville vært interessant å gjenta denne reisen. Så dukket det opp et tilbud hos Travelbird; 2 uker med reise, hoteller, det meste av ekskursjoner og transport fra flyplasser og hoteller for kr 15 000, i enerom!, så jeg bestilte reisen, i hovedsak på de samme stedene jeg var i 1997.  

Reiser med Emirates, som er et meget bra flyselskap, via Dubai, og lander i Hanoi på en moderne og svær stor flyplass. Hvis jeg her skal gjøre en veldig kort vurdering av før og nå, så er førsteinntrykket at det har skjedd store endringer i Hanoi. Det er flere nye fire-felts motorveier, masse biler, og de fleste er nye, det er som bilparken i Norge, og det er mange nye forretningsbygg, men ogsanger større enn etterspørselen, og selgerne er veldig innpåsliten.ter), og 2 svenske ektepar, noe eldre enn meg. Vi danner da eå nye boligblokker. Jeg kommer tilbake til endringene i Hanoi.

Fra de Skandinaviske landene er det i tillegg til meg to voksne damer fra Nord-Norge (mor og datter), og 2 svenske ektepar, noe eldre enn meg. Vi danner da en Skandinavisk gruppe. Veldig hyggelig reisefølge.

Etter én overnatting i Hanoi kjører vi med buss 5-6 timer til Sapa, som ligger nord-vest i landet, ikke langt fra grensen til Kina. Selve byen Sapa er et slitsomt turisthøl. Byen består stort sett av hoteller, butikker (som alle selger de samme varene), lokaler der man kan få massasje (ordentlig massasje), og restauranter, og masse turister. Tilbudet er svært overdimensjonert, mange ganger større enn etterspørselen. Selgerne prøver jo å overleve, og de er veldig innpåsliten.     

I Sapa, og området rundt, bor det mange etniske minoritetsgrupper, eller sagt på en annen måte, mange forskjellige stammer. Sapa ligger i et fjellområde på cirka 1 500 meters høyde. Langt nedenfor byen er bunnen i en dal, og på dalsidene har de laget terrasser for dyrking av ris. Dagen etter ankomst skal vi på guidet tur. Guidene er tre jenter fra en av stammene. Som vanlig venter vi på bussen som skal kjøre oss rundt, men nei, vi starter med å gå langs en vei, og etter en halv times gange er vi ute i Guds frie natur, og ser dalen langt nede.

Dit skal vi gå, og det er bratt! Vi går nedover i svært bratt terreng i cirka 2 timer, med en del pauser. Jeg har sikker veldig godt av dette, men jeg lider, og tenker på at dette betaler jeg for å gjøre.

Men det er jo veldig spesielt å på nært hold oppleve disse terrassene.

Vel nede i dalen er det lunsj hjemme hos foreldrene til den ene av guidene. Her det meget enkel standard. Noe helt annet enn mitt førsteinntrykk fra kjøreturen fra flyplassen til sentrum av Hanoi.

Dette er ikke bilde fra et museum, men hverdagslivet her, og jeg vet ikke hva dette er. Min antakelse er at velstandsutviklingen sannsynligvis er skjedd i de urbane områdene i Vietnam, og at det har skjedd lite på landsbygda. Men det er også enorme forskjeller i Hanoi. Det er mange turister som gjør samme turen som vi, og disse stammefolkene må jo få noe inntekt fra turismen, og jeg lurer da på hvordan det er på landsbygda der de ikke har noe inntekt fra turisme.

Dagen etter en guidet tur, som var mindre interessant. Tilbake til Hanoi, og så til Ha Long Bay, men denne turen kommer jeg tilbake senere. Neste innlegg blir fra Hanoi, og så fra den sjarmerende byen Hio An.